Ny Simon's Cat 'Fly Guy'

Guerlain Fall: Russian Beauty

Hver sesong kommer det en ny fristelse fra Guerlain og nå kommer høstens. Denne gangen passer til og med fargene perfekt til øyenfargen min. Jeg har aldri prøvt noe av merket så hvor bra det er aner jeg ikke. Prisen for en slik samling med fire skygger ligger oppunder 500kr i norge, tror jeg, så den må virkelig være bra for å være verdt det, og jeg er klar over at mønsteret på skyggene vil gå bort med en gang man bruker de. Uansett så har jeg bestemt at når jeg blir voksen med mer penger, da skal jeg ha meg en slik. Pretty! er alt jeg idyllisk tenker når jeg ser den. Jeg måtte spandere på den et stort bilde som forøvrig er lånt fra TNBTTGSY og her kan man også se fargeprøver og resten av kolleksjonen.

Teselskap

Når jeg får meg så fine tekopper da skal jeg ha teselskap. Jeg er i egentlig ingen rosa person men har visst blitt det litt i det siste. Med slike kopper er det vanskelig å unngå. Og så må vi ha sukkerbiter og annet godt i små rare krukker.

Og vi måtte selvfølgelig spise gode kaker som kanskje var laget av oppskrifter fra The Hummingbird Bakery

Førsteinntrykk av wimp

De fleste har vel fått med seg hva Spotify er og Wimp er altså den norske konkurrenten. Fortalt med wimp sine ord: "Wimp er en streamingtjeneste og digital jukeboks som gir deg tilgang til enorme mengder musikk - alt fra punk og metal til soul og jazz - alt fra gamle klassikere til siste nytt. Det eneste du trenger å gjøre for å kunne spille av så mange låter du vil fra hele vårt musikkbibliotek, er å installere Wimp. Du trenger ikke tenke på hverken nedlasting eller lagring."

På samme måte som Spotify får man på førstesiden en oversikt over nye album og sanger samt hvilke som er mest hørt på. I Wimp er det topp ti album og sanger i motsetning til Spotify som har hundre. Utseendet på programmer vil alltid være smak og behag men Wimp ser, for meg, mer innbydende ut og jeg blir mer ivrig på å se meg rundt. I spotify har det vært mest å søke etter det jeg ville høre og ikke noe særlig mer. Og ja, jeg har hatt Spotify mye lenger men der har jeg aldri tenkt over at det var en førsteside med nyheter. Det kan være fordi den starter der man forlot den så jeg har sikkert bare sett den en gang.

Utseendet til Wimp er ikke helt ulikt Spotify sitt men det er i en lysere gråtone og det ser litt mer "mac" ut. Jeg liker at de utnytter skjermstr så man får mye å velge mellom og at det likevel er god oversikt. Sanglister kommer opp i i lettlest tabellform. Et par ting jeg liker veldig godt er at man kan legge artister og album som favoritter, i motsetning til å måtte lage spillelister for å lagre de. Veldig nyttig om man f.eks. finner en artist man vil se nærmere på senere. I tillegg er jeg begeistret for måten de presenterer informasjonen om de forskjellige artistene. Istedenfor å måtte rulle deg gjennom en lang liste med alt de har av sanger er informasjonen delt opp i faner med egne album, andre album, ep og singel og mest populære låter.

Wimp har ingen radiofunksjon men de presenterer en liste med vi anbefaler samlinger som 50 album du bør høre, Klassiske rockealbum, Glemte skatter og en egen for barna. De har også en praktisk søkefunksjon som kommer opp med forslag etterhvert som man skriver. Det er praktisk om man ikke vet helt navnet man søker etter og man kan og oppdage nye eller glemte artister på lista. Noe man kanskje vil savne er Spotify sin enkle måte å dele linker til sanger. Så langt har jeg bare funnet at man kan dele link til spillelister men det holder det for meg.

Siden Wimp fortsatt bare er beta så må man regne med litt småting som ikke fungerer. En gang så ville den ikke spille noen musikk f.eks men det ble fiksa raskt med en restart av programmet og ellers har den fungert helt fint. Så langt har jeg bare hatt Wimp noen dager, men det ser veldig lovende ut, og skulle jeg akkurat nå ha valgt en av Wimp og Spotify som jeg ville betalt for hadde det nok blitt Wimp. Forskjellene er ikke voldsomt store så det blir smak og behag. Nå er det helt sikkert funksjoner og diverse som jeg ikke har funnet ennå, det gjelder både Spotify og Wimp. Stort stort pluss å slippe de svenske reklamene så lenge det varer ihvertfall ;)

Dagens smil

Numi organic iced tea

Jeg kjøpte denne for lenge siden men har aldri kommet så langt at jeg har prøvt den. Det var derfor på tide. Ifølge esken inneholder den Rooibos, bringebær, syrlig hibiskus og lime. Ekstra god ble den med litt søtning i.

Jeg kjøpte min hos Røtter på St. Hanshaugen og jeg tror jeg betalte rundt 50kr men jeg ser denne nettbutikken har den til 20kr så det kan være at jeg husker feil. Jeg mener å huske at da jeg kom hjem og så det bare var 5 poser så tenkte jeg at det ble litt dyrere enn planlagt. Uansett så er den i egentlig ikke så dyr med tanke på at man får en liter te per pose og ikke sammenlignet med om man kjøper ferdig iste på butikk eller kafe. I tillegg smaker den enda bedre.

Verdt å se på

THE UNUSUALS blir beskrevet som en blanding av drama, action og komedie. Jeg pleier normalt ikke å se så mye på typiske politiserier men nå skal det sies at the Unusuals ikke er en typisk politiserie. Vi følger blandt annet Casey som blir overført til avdelingen fordi sjefen vil rydde opp og mener hun er en av de få ærlige man kan få tak i. Delahoy har fått en hjernesvulst men vil dø i tjeneste så han nekter å oppsøke lege. Partneren hans Banks mistet både faren og onkelen da de var 42 og nå har han selv fyllt 42. Dette fører til seriøs dødsangst og han er aldri å se uten skuddsikker vest. Cole er veldig religiøs men det viser seg at han ikke har en fullt så glansfull fortid. Det store minuset med serien er at etter bare 10 episoder er den kansellert. Utrolig irriterende er det men jeg anbefaler uansett alle å se det som er av serien.

HARPER'S ISLAND er en miniserie på 13 episoder. Tv.com beskriver den på denne måten: "A horror-inspired murder mystery drama, this CBS series is about a group of friends and family who meet to celebrate a wedding on an island just outside Seattle, an island that is famous for a streak of unsolved murders seven years ago. Suspense ensues when they end up dead one by one, bringing a whole new meaning to the term 'Till death do us part'; has the killer returned or is someone else to blame?". Når jeg ser filmer av denne typen går jeg ofte lei fort men etter 11 episoder av denne serien så er jeg fortsatt spent. Da kan jeg ikke konkludere med noe annet enn at jeg synes den er bra.

PUSHING DAISIES er en, i mangel av et bedre ord, kjempesøt serie. Jeg innser at om jeg hadde hørt om en serie beskrevet på denne måten hadde den neppe vært øverst på listen min over noe jeg ville skynde meg å få tak i, men denne serien er kjempesøt og jeg liker den kjempegodt. Sånn, da skal jeg unngå ord som "kjempe" videre i beskrivelsen. Mannen bak serien er Brian Fuller som også står bak Dead Like Me (en annen personlig favoritt) og man kjenner igjen den samme humoren. Helt fra de første minuttene av første episode skjønte jeg at dette ville bli en favorittserie. Jeg liker det meste, fra hvordan historien fortelles som et eventyr til det utrolig fargerike og fantasifulle visuelle uttrykket. Jeg liker også personene, unntatt kanskje Olive Snook som jeg finner litt i overkant irriterende men det er nok også poenget. Selve historien handler om Ned som i tidlig alder finner ut at han har et noe spesielt talent. Han kan ved å ta på dem bringe døde vesener tilbake til liv og ved å ta på dem igjen blir de igjen døde. Lever de lenger enn ett minutt vil noen andre i nærheten dø istedenfor. Så skjer det at hans beste venninne og store forelskelse fra barndommen blir funnet drept og han gjenoppliver henne. Problemet er da at skulle de noen gang komme borti hverandre vil hun dø igjen. Og som en siste ting, tror du ikke at som Dead Like Me ble også denne serien kansellert nå etter andre sesong. Sukk sukk...